Tilgangen til nye og innovative medisiner varierer betydelig innenfor Europa, og norske pasienter er ofte blant dem som får tilbud om ny behandling sist. Konsekvensene av lang ventetid er mange – både for den enkelte pasient og for samfunnet. Mange nordmenn opplever at de må ty til kostbare private løsninger, noe som bidrar til økt sosiale og økonomiske forskjeller.
Lang total ventetid
I gjennomsnitt må pasienter vente 481 dager fra et legemiddel får markedsføringstillatelse i EU (EMA) til det blir tilgjengelig i den norske offentlige helsetjenesten. For kreftmedisiner er denne ventetiden enda lengre – i snitt 600 dager (kilde: nettavisen).
Forbedringer – men fortsatt lang vei å gå
I 2023 tok det i snitt 538 dager å beslutte innføring av nye metoder, inkludert legemidler. I 2024 gikk saksbehandlingstiden noe ned, med en gjennomsnittlig behandlingstid på 481 dager, hvorav Direktoratet for medisinske produkter (DMP) stod for 266 dager per metodevurdering (kilde: HealtTalk).
Det er samtidig rapportert om nesten 25 % kortere saksbehandlingstid hos DMP, et resultat av tiltak fra helsemyndighetene. Og det er satt et mål om maksimalt 180 dager per vurdering fremover (kilde: E24).
Selv om det er tatt grep for å korte ned tidene, er det fortsatt mye som tyder på at tid går tapt før nye medisiner når pasientene. Prosessen i Norge er fortsatt betydelig langsommere enn i mange andre europeiske land, særlig for innovative legemidler og kreftbehandlinger.
Årsaker til forsinkelsene
Flere beslutningsledd
Etter EU-godkjenning må saken vurderes av både Legemiddelverket, forhandlinger med Sykehusinnkjøp, og til slutt Beslutningsforum, som møtes én gang i måneden. Dette kan forsinke beslutningen betydelig.
Prisutfordringer og forhandlinger
Norge opererer med en maksimalpris basert på gjennomsnittsprisene fra de tre lavest prisede europeiske landene, noe som ofte fører til langvarige prisforhandlinger.
Anbudsprosesser før bruk
Selv etter positiv beslutning må ofte legemidler inn i anbudsrunder for hvert terapiområde—noe som kan ta lang tid.
(Kilde: lmi.no)
Konsekvenser
Senere tilgang til livsforlengende behandling
Pasienter må vente mange måneder, noen ganger år på medisiner som allerede er i bruk i andre europeiske land. For kreftpasienter kan dette bety at sykdommen utvikler seg før de får mulighet til å prøve den mest effektive behandlingen.
Økt bruk av private eller utenlandske tilbud
Noen velger selv å betale for behandling hos private klinikker i Norge eller i utlandet. Dette skaper store forskjeller på hvem som får korrekt hjelp.
Større psykisk belastning
Usikkerheten rundt om, og når, en behandling blir tilgjengelig, kan skape ekstra stress, angst og følelsen av å «miste tid».
Risiko for dårligere prognose
For sykdommer der tidlig behandling er avgjørende for overlevelse, kan forsinkelser føre til at pasientens helse forverres, og at medisinen mister effekt fordi sykdommen har kommet for langt.
Kreftforsikring via Alivia gir tilgang
Med vår kreftforsikring via Alivia får dine ansatte umiddelbar tilgang, uten karenstid, til et bredt spekter av tjenester som gir ekstra trygghet ved en kreftdiagnose.
Forsikringen dekker bl.a:
- Second Opinion, som sikrer en uavhengig medisinsk vurdering av diagnose og behandlingsplan.
- Tilgang til spesialist- og sykehusbehandling innenfor EU/EØS dersom behandlingen ikke er tilgjengelig, eller ikke tilbys i Norge.
- Kostnader for medisiner som ikke er godkjent av Beslutningsforum i Norge.
